akvarellen 2-2014

Styrelsens hörna

av Karin Keane, Norge

Jevnlig får jeg tilbud på e-mail om å stille ut i gallerier og kunstmesser verden rundt. Man viser til mine nettsider. Det loves å være attraktivt å delta. Store kunstsamlere er i deres kundekrets. Nylig fikk jeg tilbud fra et tilsynelatende flott galleri i Manhattans nyeste galleristrøk, Lower East Side. Det var flere grunner til at jeg ikke umiddelbart slettet e-posten. En kollega fikk en lignende henvendelse for et par år siden, og gjorde en god erfaring med et New York-basert galleri. Jeg hadde en amerikansk kunstnervenn å be om råd. Så jeg ba om konkrete kontraktsforhold, og jeg kontaktet min amerikanske venn.
Fra galleristen fikk jeg en punktvis liste med deres innsatser, og en oversikt over tiltak de sterkt anbefalte, for å markedsføre min utstilling (trykte invitasjoner, kataloger, kjøpe annonser og anmeldelser og omtaler). Totalt kom det på cirka 14000 US dollar, og jeg måtte betale. Galleriet svarte ikke på mine spørsmål til kontrakten, verken da eller senere. "Vanity gallery" var min venns kommentar, etter at hun leste korrespondansen. "Vantiy" er engelsk for forfengelighet, og begrepet antyder at man utnytter den håpefulle kunstners forfengelighet. "Vanity gallery" blir av Wikipedia definert som en variant av et cooperativt galleri. I et co-op går kunstnere sammen om utgiftene til å drive galleriet og bytter på å stille ut. Kommersielle gallerier tjener penger på å selge kunst, og velger omhyggelig ut kunstnere som de tror er salgbare og vil tjene galleriets ry. Men et "Vanity" galleri tjener penger på å leie ut galleriet til kunstnere, ikke på å selge deres kunstverk. Ettersom "Vanity" gallerier tjener penger på at kunstnere betaler for seg, har de få incentiver til å jobbe for å selge kunsten. Da trenger de heller ikke være selektive. Dette omtales som "Artscam" eller kunstbløff på internett.
Denne lille epistel tok form som en advarsel. Kunstmarkedet er tøft, spesielt for autodidakter. Heldigvis finnes det oversikter over seriøse gallerier, kunsthaller og kunstforeninger som søker bidrag til utstillinger for eksempel på internett, også i akvarellen annonserer seriøse visningssteder.